Produkter fra egen gård
I motsetning til mattradisjonene langs kysten har aldri fersk fisk vært noen viktig matkilde i Oppland. Rett og slett fordi man ikke hadde noe særlig tilgang.
Fisk ble stort sett spist som salt sild, og sto ofte på bordet, eller i form av lutefisk. Noe ferskvannsfisk spiste de også. I all hovedsak er det nok jordbruksprodukter fra egen gård opplendingene er fostret opp på, med melk, korn og poteter som særlig betydningsfulle matvarer.
Her er en matseddel fra en gård i Oppland i 1890-årene:
kl. 06: Ertelefse eller brødskive. Pultost, smør eller myssmør til pålegg. Kaffe eller melk.
kl. 10: Mjølkesuppe, sild og poteter.
kl. 14: Suppe kokt på salt flesk, kjøtt og poteter.
kl. 16: En kaffekopp og ei brødskive med myssmør eller prim (sønning).
kl. 19: Vassgraut og sur melk.
Opplysningsmannen og "akevittens far", Christopher Hammer, bodde på gården Melbostad på Gran på Hadeland. Han var opptatt av hvordan bøndene best kunne utnytte de ressurser de hadde til rådighet her i landet, uten å benytte seg av kostbare, importerte varer. I 1776 ga han ut en avhandling som blant annet inneholdt oppskrifter på forskjellige akevitter.